FRA BJØRN ERIKS FORELDRE 

Som nærmeste familie til Bjørn Erik, er vi glade for at denne filmen er blitt laget, og vi er glade for ha å fått delta i den. Filmen viser til fulle hvordan det kan gå med et ungt menneske som oppdager at det ikke er som det store flertallet.
 
Bjørn Eriks tragedie besto i at han etter hvert oppdaget at han følte seg tiltrukket av sitt eget kjønn. Som bekjennende kristen, og med store planer for sin fremtid i Guds rike, ble dette for tøft for ham.
 
Vi vil ikke med denne filmen gi kirken alene skylden for at det gikk så galt. Holdningene i samfunnet ellers er også med på å dømme homofile som mindreverdige individer.
 
Bjørn Erik så for seg et ensomt liv uten venner. Men på det siste punktet tok han skammelig feil, etter hva vi har opplevd i ettertid.
Vi vil råde alle, som sliter med tunge og mørke tanker, til å snakke med noen om problemene. Det vil lette på trykket, og det vil ikke gå så galt som en tror.
 
Kom ut av ”skapet” snarest! Der er det trangt og ensomt. Hadde Bjørn Erik gjort dette, hadde han muligens vært blant oss nå.
Vi håper at denne filmen kan åpne øynene for de fordømmende i samfunnet. Og vi håper at mennesker som har det vondt kan føle at noen jobber for dem.
 
Hvis vi kan være til hjelp for deg, kontakt oss gjerne.
 

Hilsen
 
Anne-Lise og Jan Erik Andersen
 
Nesbru, september 2002.

Vår e-post sjekkes daglig: jeri-and@(ta bort dette)frisurf.no

  
(foto: Dagbladet)
 
Artikler med Bjørn Eriks foreldre:
 
Gjenopplevde tapet, Aftenposten
Har ikke kirken lært, Dagbladet