![]() |
Flere av Dalchows tidligere produksjoner har satt fokus på homofile og lesbiskes levekår. Siden 1996 da han debuterte med "Jeg elsker hvem jeg vil" har holdingene til homofile i Norge tilsynelatende endret seg i positiv retning. Men det er et stykke igjen. Grupper som "faller utenfor" er et kjært tema for Dalchow, som selv har følt på kroppen hva det innebærer å "være annerledes". - Å tilpasse seg majoriteten
er en smertefull opplevelse. I en alder av snart 44 år begynner
jeg å våge være meg selv fullt ut det er i seneste
laget. At livet er kort har i de siste årene gått opp for
meg. Om vi i tidlig alder kunne slutte å spille teater for hverandre
ville verden vært et bedre sted å være. Jeg elsker mennesker
som er seg selv. For de fleste krever det enormt mot for å komme
dit. Deres største hinder er folk flest, de som kjemper med nebb
og klør for å være normale. Hos dem er
alle ærlige sjeler en provokasjon og trussel mot deres normalitet. GWD productions tid er nå forbi. Ivan Gasparini har sammen med nye
partnere dannet produksjonsselskapet ScreenQuest, Trond Winterkjær
fortsetter som frilanser med regi, klipp og produksjonsledelse og jeg
har nettopp skapt min egen verden for å kunne gå videre i
en enda mer selvbestemt retning. |
GWDs første film Jeg elsker hvem jeg vil var til stor hjelp for mange mennesker inkludert meg selv. Dokumentaren om unge homofile og lesbiske var min måte å behandle egen smerte, og min måte å si fra på. Erfaringen fra filmens møte med publikum gjorde at jeg for første gang i mitt liv virkelig forsto konsekvensene av likegyldighet og fortielse. Tilbakemeldingene og historiene til publikum var sterkere enn filmen. En av disse historiene var om Bjørn Erik Andersen som forsvant 20 oktober 1992. Han var kristen og homofil. Bjørn Eriks historie ble film, BE skitne, syndige meg. Da forsto mange. Kampsaken fra 80-tallet, retten
til å sende radioreklame, er for lengst lagt død. Sammen
med Kulturradioen og dens slagord; For deg som vil vite mer. Jeg forstår
det nå. Jeg har forstått at det er viktigere saker å
kjempe for enn radioreklame. Først og fremst kampen for å
få lov til å være den man er. Retten til
å være seg selv 100%. Uten frykt og uten skam. Dalchows verden vil gjennom filmer prøve å hjelpe publikum til å se menneskers forskjellige verdener med åpne øyne. Slik den unge gutten i Preben Holsts bilde ser sin verden, slik burde vi også se hans verden. Om ikke annet prøve. Jan Dalchow er medlem i:
|
Webmaster: info@dalchowsverden.no